lørdag 29. oktober 2011

Å bli vurdert av andre

Så er tiden inne for kritikker. Det er jo helt nytt for meg, som aldri har blitt publisert før. Det er en forferdelig følelse og en deilig følelse på en gang. Forferdelig, fordi noen andre skal mene noe om mitt arbeid, vurdere mine setninger, mine tanker, mitt språk. Og deilig, når jeg merker at jeg har "truffet" med det jeg har ønsket å formidle.
Redaktøren min sa at jeg måtte tenke nøye gjennom om jeg ville lese kritikker. Noen blir ødelagt i sjelen av selv det minste lille pirk, mens andre er mer nysgjerrig på hvordan kritikker påvirker boksalget. Jeg har i alle fall bestemt meg for å lese alle kritikkene nå, rett og slett fordi jeg vil vite hva anmelderne mener om boka mi, og jo flere meninger, jo bedre, tenker jeg.

En av de tingene jeg har vært mest spent på, er språket. Hvordan ville den dialektinspirerte nynorsken bli tatt imot? Mange lesere har sagt at de stusset litt i starten, men glemte det etter hvert. Hva sier kritikerne? En kritiker i BA (Bergensavisen) er ikke så begeistret for dialektbruken i språket. Mens anmelderen i Tønsbergs Blad mener språket flyter fint. Hvem har rett? Jeg vet ikke. Jeg er jo i utgangspunktet språklig forvirret etter ni års grunnskole med nynorsk, i en bokmålskommune.

Jeg synes nynorsk er vakkert, men føler meg ikke hjemme i ren nynorsk. Føler meg heller ikke hjemme i bokmål, selv om det er det jeg skriver 80 prosent av tiden. Egentlig liker jeg ikke a-endinger på bokmål, men det er jo det som ligger nærmest min talemåte. Vanskelig, det der. Nynorsk tvinger meg til å tenke mer gjennom ordvalg. Det er en bra ting. Ofte er det dialekten som redder situasjonen, for vi har mange bra uttrykk i dialektene våre som får fram nyanser i meninger.

Bortsett fra dialektnynorsken, hvor tilbakemeldingene foreløpig spriker litt, virker det som jeg har klart å fram den effekten, følelsen av uro, som jeg selv har hatt i hodet mitt når jeg har jobbet med tekstene.  Det er jeg veldig glad for, og til syvende og sist tenker jeg at det er det viktigste. Språk er ofte en smakssak.

3 kommentarer:

  1. Reviews, they can be very damaging if we allow them to reap havoc in our mind...but without them, how do we grow as a writer? Learn to be better? We don't want to cave into being someone we aren't, but sometimes those reviews are what awaken us to a new part of ourselves...it doesn't force us to change and become the writer the critic wants, but forces us to dig deeper into ourselves to find who we are and what WE want!

    No matter what is said, nor where the words are coming from, as long as you write what you have in you, you can never go wrong.

    Good luck! (I'm not sure of what pure Bokmal is, as compared to the standard Norwegian they are teaching here in the US, but flat out...what would dialect matter if is it understood?)

    SvarSlett