søndag 29. mai 2011

Den vanskelige begynnelsen

Hvor mange ganger har du ikke hørt at begynnelsen er viktig? Hvis du mister leseren i starten, er hele løpet kjørt. Dette stresser meg. Men jeg er jo enig, jeg er jo en leser selv. Bøker som ikke fanger meg etter to, tre, maks ti, femten sider, havner nederst i bunken igjen.
I går skulle jeg skrive ut en scene som jeg har hatt i hodet. Det gikk omtrent sånn: "Hun satt på toget med brevet fra faren i fanget." Så strøk jeg det og skrev: "Toget snirklet seg oppover Gudbrandsdalen..." Ny stryk; "Hun kunne lese mellom linjene at faren var skuffet". Stryk igjen; "Du husker vel Troy? sto det i brevet".
(Sukk).
Denne arbeidsmetoden er ikke særlig effektiv. Det setter en stopper for all framdrift, så hvorfor faller jeg i denne fella gang på gang? I et førsteutkast spiller det uansett ingen rolle, det ene fungerer like godt som det andre. Jeg vet jo ikke om scenen i det hele tatt skal være med, så hvorfor finpusse på noe som kanskje skal ut i andre eller tredje versjon? Altså; for framdriften sin del; LA STÅ. Jeg kan alltids korrigere senere.
MEN.. (Selvfølgelig er det et 'men' her) jeg er samtidig avhengig av å finne den rette inngangen for å komme videre. Den riktige setningen kan gi en spesiell følelse som jeg vil holde på. Det hender derfor at jeg terper og terper på anslaget, og når det endelig sitter, sklir resten av seg selv.
Hva gjør dere?

onsdag 18. mai 2011

Primitiv interessekamp

Det er mange innfallsvinkler til en tekst; et bilde, en tanke, en følelse.. Men for at det skal være driv i teksten, må det være driv i historien, og for at det skal være driv i historien må det være driv i karakteren. Og se her er bøygen. Hvordan får til det, uten at det virker konstruert? Jeg må med jevne mellomrom ta fram Peter Wessel Zapffe. Han skriver, i Indføring i litterær dramaturgi, om mennesket som interessebærere og interessefronter. Struggle for interest.
Jeg skal prøve (i den grad det er mulig) å forkorte/oppsummere noe av det han skriver. Han bruker bl.a. et enkelt eksempel, eller som han kaller det; "et grundskema, hentet fra primitiv interessekamp."

"Når individet er er engagert i opfyldelsen av en (evt. truet) interesse (hans lyst og opmerksomhet og evne er samlet om opfyldelsen) - han prøver f.eks å skaffe sig og sine mat ved jagt og fangst, kan situationen beskrives ved hjælp av følgende faktorer:
1. Interessen: næringsbehovet pga sulten, som er den tilstand han vil bort fra.
2. Objektet eller gjenstanden, her vildtet, hvis død betyr dækning av behovet (den foreliggende opgave).
3. De hjælpemidler som står til jægerens rådighet (våben, muskelkraft, men også kyndighet, øvelse, snarrådighet, list, hutighet i utførelsen).
4. Ytre vilkår (landskap, veirforhold)
5. Den med foretagende forbundne risiko. Den består ikke bare i , at han kan mislkkes og på grund av sine anstrengelser bli endda mere trætt og sulten, men dyret, som selv er interessebærer og hvis interesse er forskjellig fra, endog motsatt jægerens, kan, alene eller ved fællernes hjælp, gå til motangrep og ødelægge værdier som indtil nu var i behold.
6. Som faktor nr 6 kan man sætte jægerens holdning: (...) dumdristighet, frykt, feighet, forræderi mot fæller, slumpetræff tolket som dyktighet, beskedent og sandfærdig eller brautende, evt. forfalsket referat.
7. Utgangen kan være en av tre: a. Jægeren lykkes; han skaffer mat til sig og sine, han føler glæde, stolthet og blir hyldet av sine stammefrænder. b. I hovedsaken foreligger status quo ante bellum, enten med lettelse (dyret var overmæktig) eller skuffelse (han burde ha kunnet nedlægge det). c. Manden blir skadet eller dræpt, enten uten å ha oppnådd noget, eller slik at hans indsats betyr frelse for familien eller stammen (helten).

Og så kommer en laaaaang diskusjon om hvordan dette skjemaet "bevarer sin anvendelighet" også i vår tid. Herlig lesning. Men ikke egnet for gjengivelse her..

lørdag 14. mai 2011

Hvordan hente ut de beste tankene

Gjør som David Lynch. Mediter. Eller skriv dagbok. Lag et dokument i word og kall det for "save for later". Her skal det være plass til skriblerier, fjas, usammenhengende tanker og ideer om absolutt hva det måtte være. Hvorfor? Fordi det er sannsynligvis her gullet ligger.
Hvis jeg setter meg ned for å skrive (NÅ skal jeg sette meg ned og SKRIVE), så blir det ofte til at jeg prøver å skrive noe som jeg tror er bra, noe som jeg tror andre syns er bra eller noe som jeg tror forlaget liker. Og så blir det selvfølgelig ikke bra, fordi jeg lar kritikeren i meg vinne. Du vet, den lille djevelen som sitter på høyre skulder og hvisker negative tanker i øret ditt.
Men når jeg åpner dette save for later - dokumentet, kan jeg skrive akkurat hva jeg vil, rett fra levra, for dette er det ingen som skal se likevel. Da kan det hende det dukker opp noe som er bra. Ikke fordi jeg nødvendigvis skriver annerledes når jeg vet at ingen skal lese det, men (og her kommer hemmeligheten) fordi jeg skriver så fort at han lille med horn ikke rekker å blande seg inn. Jeg får liksom tak i det som ligger i underbevisstheten. David Lynch mediterer. Jeg skriver veldig, veldig fort.

Egg med lumpe

I påska ville jenta vår på tre år gjerne ha egg med lumpe. Hvis barn fikk velge ville det kanskje blitt marengs i brun saus eller vafler med maktrell i tomat. Verd å prøve, hvem vet egentlig hvor mange delikatesser som har blitt til ved uhell.
Hva har dette med skriving å gjør? Jo. Det hender at ting står bom fast. Iallefall i mine tekster. Men i steden for å (Gud forby) slette, prøver jeg å sette to fastlåste tekster sammen, for å se om det kan åpne opp og forhåpentligvis avle nye tanker som jeg overhode ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. Eller kanskje historien da blir helt feil og at jeg plutselig ser hvorfor. Verd å prøve, isteden for å begynne på noe nytt.