mandag 26. september 2011

Vriene kvinner

Jeg synes det er vanskelig å skrive om kvinner. Eller, det jeg mener er at jeg synes det er vanskelig å skape en kvinnelig hovedkarakter - en sterk, drivende kvinne. Hvorfor er det sånn? Er det meg det er noe galt med? På teatrene skriker de etter flere store kvinneroller. Filmbransjen gjør det samme. Det skrives ikke gode kvinneroller, sies det. Neivel. Så da må det jo være flere som synes dette er vanskelig. Eller er det andre mekanismer som styrer her? Mekanismer som vi ikke har kontroll over?

Eller har vi rett og slett blitt late. Blitt hollywoodiserte, hvor vi ubevisst eller bevisst følger en slags suksessoppskrift, der mannen er helt, og kvinnen er enten offer eller fristerinne, eller den kloke, jordnære som får helten til å innse noe viktig, slik at han klarer å overvinne skurken.

Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg synes det er vanskelig.
Jeg liker Ibsens Hedda Gabler. Jeg liker Blance i Sporvogn til Begjær. Jeg liker Scarlett O'Hara. Jeg liker dem fordi de vil noe. De har noe i seg som driver dem, som gjør dem til noe annet enn et offer. Jeg tenker ofte at ser jeg en hollywoodfilm til, hvor kvinnen er en eller annen passiv figur, som sutrer over at mannen er for mye borte, spyr jeg. Jada, jeg vet, jeg ser feil filmer.. Gang på gang. Og det finnes unntak, jeg vet. Winterbones, som gikk i vinter. Helt nydelig. Og fin rolle.

Men jeg prøver likevel å komme til bunns i hvorfor jeg selv synes det er trøblete å skrive en drivende god kvinnerolle. Kan det være fordi menn rett og slett er mer vågale? De har mer aggressive mål, de våger mer, de går til grunne, de er mer fysiske eller voldelige, eller.. Og at det gjør seg bedre som motor i en historie? Jeg trenger en slags motor, noe som driver den fremover, og det ligger hos karakteren. Jeg har egentlig lyst å skrive en slags Pippi Langstrømpe i voksen utgave.

Eller kan det være at jeg er kvinne selv? Eller bare meg, uavhengig av kjønn; jeg ville blitt en ganske kjedelig karakter, tror jeg.
De sterkeste menneskene jeg vet om, er kvinner. Neste utelukkende. Og da mener jeg selvsagt ikke fysisk styrke. Derfor er det et paradoks at det er vanskelig å skrive om dem. Det er akkurat som om de typisk maskuline trekkene er mer egnet som drivende krefter i litteratur, jeg vet ikke. Jeg er i tenkeboksen.

Noen som mener noe om dette?

3 kommentarer:

  1. The "strong, competent, capable" female. You don't see her much in movies do you?

    I get tired of the strong female in movies needing to be sleazy, or sly to get what she wants...and I am also tired of the whiny, perfection that always gets the guy because she's perfect but whiny and many times not very bright.

    I'm tired of movies like "Something Borrowed" or "The Bridesmaids". Trainwreck movies that you see and wonder...is that how women really are?

    I think it's hard to find a wonderful strong woman characters in our own minds, maybe due to how we were raised? How we view women in our lives? How people we talk to, discuss women? I tend to hang out with men...I get men, they are easier to deal with than women. Has it obscured my view of women in the world, definitely! I see women at times I think the same way men do...not at all like they see themselves.

    I've found much like you men, are more daring. They are easier to talk to, they are frankly not as conniving. They are generally more straight-forward, and they tend to say what they think, and not expect you to dig apart the entire meaning behind their words. Maybe that is part of the reason strong women are seen but not heard in the movies...and are seen as a "bitch" at that? All I can figure is the strong woman scares people. She's not as conniving as they want her to be, she's straight-forward so they want to label her a man hater, she's blunt so she seen more male than female.

    I keep hoping that a strong woman will come along that isn't only strong, emotionally stable, with morals but IS NOT afraid of being female. Does that make sense?

    I don't think it's just you having this issue...it's a common thread among writers. More children's books are geared to boys, and boy hero's than girls. More teen books show the female characters as gossip girls, or nerdy cheerleaders...more or less look at me, don't make me think types. It's a scary world for girls right now, they are on the verge of wanting it all AND being understood...

    The female character...almost as hard to flesh out as writing about those things deep in our hearts that we hold so close and never want to let go.

    SvarSlett
  2. PS we need to have a huge discussion of why I dislike Scarlet O'Hara so completely ;]

    SvarSlett
  3. Kjenner meg så igjen her. Det er så mange sterke kvinner å beundre, og en har lyst til å skape en spennende kvinneskikkelse, men det er ikke lett. Kanskje fordi kvinner ofte viser sin styrke på en mer stillferdig, ikke-utagerende måte? Hun står rakrygget og kjemper for sine. He he. Kan fort bli en klisje, og det vil vi jo ikke. Spennende og inspirerende å lese bloggen din.

    SvarSlett