Kjapt om arbeidsmetoder:
Eg trur eg kjem til å leite (til eg dør) etter gode arbeidsmetoder. Noko av det aller vanskelegaste er å kome inn til kjerna, finne essensen i historia. Eg veit jo at det tar lang tid. Her om dagen las eg eit intervju med Philip Roth. Etter eit langt forfattarliv famlar han framleis side opp og side ned før han kjenner at historia er i gang. Han skriv omlag 100 sider før han veit kva slags problem hovedkarakteren har, og då er det gjerne ei setning han kan bruke som ein slags start. (Merk: problem. Ikkje løysing.) Andre forfattarar, veit eg, jobbar med plot, planlegg scener etc.
Som trebarnsmor blir eg nesten småkvalm av å tenke på alt eg må rekke i dei bitte små vindua som er mellom slaga. Tida strekk ikkje til. Derfor leiter eg desperat etter gode metoder, sjølv om eg kanskje aldri finn dei.
Eg ser at det er mange på FB som les blogginnlegga mine. Sleng gjerne inn ein kommentar i ny og ne, alle tips mottas med stor takk!
Å komme inn i kjernen til en historie er en skikkelig hinderløype synes jeg, nok av ting å snuble i. Selv mista jeg litt piffen etter at jeg prøvde å sette opp en "timeline" på hvor ulike hendelser skulle finne sted i forhold til hverandre. Halvferdig med den så det totalt uoverkommelig ut, og har fortsatt ikke kommet meg helt:P
SvarSlettHei! Artig kommentar.. I dag lurte jeg faktisk på akkurat dette med timeline. Det fins jo programmer for sånt. Jeg bruker Mac, og fant et program på Apple store som heter StoryMill. Tror nok ikke jeg er helt der ennå.. Mister piffen jeg også. Bare ved tanken.
SvarSlettHolder meg til en slags grovskisse, og korte referat til hvert kapittel.
God sommer.
Cool, kanskje jeg finner noe lignende:) Alt må nå være bedre enn paint og word i det minste!
SvarSlettGod sommer!:D
I think we have so many ideas, making the plot reality is a bit harder to figure out and we overwhelm ourselves into thinking it has to come to be RIGHT at the beginning or it won't work out in the end.
SvarSlettDo we write to write, until it shows itself? Why not? We may have ten starts in our computer files of things that haven't worked, but one day one of them will...I think it's that mental epiphany at that point ;]
I no longer read interviews with authors, mainly due to not being sure if I want to hear their "creative" style.
When I hear of someone sitting and forcing their writing every week a few hours I wondered WHY? HOW? Did it help...so I tried it. And guess what...Yes, it does, I can write a few flimsy things in an hour on Tuesday mornings. I can write more at a McD's drive through waiting for my BLT. I can even find time to write down a good plot on my way up the canyon or in the bathroom...creativity hits us when we least expect it at times, doesn't it?
The plot, doesn't always have to show itself at the beginning though Ang. Sometimes as long as you have your story, the plot with thicken with time. (Pun intended, hehe)